Vi går gjennom veldig spesielle tider nå. Alle reagerer forskjellig på det. Noen er forståelig nok redde for å bli smittet, mens andre tar ganske lett på det. Livene til de aller fleste er uansett ganske annerledes enn vanlig. Ingen vet når verden fortsetter som normalt igjen. Nå skal jeg si litt om mine erfaringer fra denne tiden.

Motivasjon

Jeg skulle egentlig gått tittelkamp i Oslo 24. april, men hele stevnet måtte utsettes. Når jeg får bokse igjen, og ikke minst når jeg får gå tittelkamp, er uvisst akkurat nå. Hvordan holder jeg motivasjonen oppe da? Og hvordan klarer jeg å holde motivasjonen oppe når jeg ikke har noe sted jeg kan gå for å trene?

Dette er langt fra første gang jeg har hatt uvissheten foran meg. Helt siden jeg debuterte som profesjonell i 2012 har alt vært uklart. Jeg har aldri gått en eneste kamp hvor jeg har visst når den neste kampen finner sted. Jeg har som regel ikke visst om det blir flere kamper i det hele tatt. I tillegg har det oppstått skader og sykdom på veien. I starten ble jeg fort skuffet om ikke alt ble som planlagt, men etter en stund lærte jeg meg å ikke henge meg så opp i ting. Det var altfor mye jeg ikke hadde kontroll over.

På tross av alt som har stått i veien så er det noe jeg alltid har hatt, og det er en stor interesse for boksing og trening. Jeg har alltid gjort alt for å utvikle meg. Jeg har alltid trent året rundt. Det er livsstilen min, det er sånn jeg er. Ingen trenger å be meg om å komme på trening, spesielt ikke til boksetrening. Dessuten har jeg alltid hatt lyst til å gå kamper. Lysten har gjort meg sulten til å utvikle meg mer, uansett om jeg ikke har visst når jeg får vist det frem.

Å trene ute eller hjemme i stua er noe jeg har gjort i mange år, så det er ikke noe nytt for meg. Teknikk på stuegulvet går like bra som å stå i et treningslokale. Løping kan alltid gjøres utendørs, og selv om jeg ikke har tilgang til vekter akkurat nå er det mange muligheter med egen kroppsvekt. Dessuten kan hoppetau brukes både inne og ute. Det er bra trening for hele kroppen.

Hvordan holder dere motivasjonen oppe? Jeg synes det blir for dumt av meg å påstå at jeg har svaret til dere fordi alle er forskjellige. Derfor valgte jeg heller bare å dele hvordan jeg holder min motivasjon oppe, og kanskje noen kan relatere seg til det.

Få tiden til å gå

Å leve et stille og rolig liv uten for mange ting å gjøre er noe som passer meg. Jeg liker ikke å ha for mange inntrykk eller hendelser jeg må forholde meg til. Etter jeg har trent så vil jeg aller helst bare slappe av. Dermed har jeg på en måte ikke altfor store endringer i livet mitt nå kontra tidligere. Livet før og etter utbruddet av koronavirus er med andre ord tålig likt for min del.

Isbading, musikk, bøker – det er liksom det det går i. Det har vært utrolig varmt i år, noe jeg synes er ganske synd, men jeg har gjort det beste ut av det. Jeg hører mye på den nye skiva til Morrissey, I Am Not a Dog on a Chain, og så leser jeg forskjellige bøker om psykologi. Akkurat nå er jeg inni noe om tilknytningsteori. Det synes jeg er interessant. Jeg kan ikke huske sist jeg kjedet meg.

Ja, og så ser jeg selvsagt på mye boksing. Siden det ikke er noen nye kamper som går nå så ser jeg gamle kamper om igjen. Hvis du vil se noen gode boksekamper kan du sjekke ut mitt forrige blogginnlegg.

Noe jeg aldri gjør, og spesielt ikke nå, er å lese nyheter. Det er for mye negativitet og stress. Om det blir nye restriksjoner får jeg det med meg på https://www.oslo.kommune.no/koronavirus/. Jeg skal ikke fortelle andre hva de skal gjøre, men det er ikke farlig å prøve noen dager uten nyheter.

Hygiene

Jeg vet jeg kan være litt intens med håndvask og antibac til vanlig. Nå har plutselig min normale hygiene blitt normalen til alle. Jeg synes det er litt komisk.

Hvis dere ser meg ta kollektivtransport i Oslo så er det sannsynligvis et filmtriks. Jeg vil ikke sitte så nært oppi masse fremmede mennesker med mindre jeg absolutt må. For meg er syv kilometer løping til og fra Oslo Bokseklubb hundre ganger bedre enn å ta T-banen.

Jeg tar ikke direkte på dørhåndtak, bruker ikke offentlige toalett, og jeg holder meg unna folkemengder. Uansett hvor jeg går så har jeg alltid med meg antibac, og hvis jeg må håndhilse med noen, ja, da tar jeg frem antibacen etterpå.

Når jeg løper utendørs viker folk kjapt unna. På butikken ser folk på meg med skeptiske blikk mens de holder seg trygt unna med et par meters avstand. Jeg føler ikke akkurat at jeg kan klage på det. Vi kan gjerne ha det slik til vanlig.

Det virker sikkert underlig at jeg kan drive med boksing når jeg ikke tør å ta på dørhåndtak. Det er kanskje mer bakterier i lufta når jeg bokser med noen enn når jeg skal ta på et dørhåndtak. Saken er den at når jeg bokser så klarer jeg å overse alt det der. Jeg er så fokusert på hva jeg skal gjøre i bokseringen. Det er det eneste jeg tenker på. Da blir alt det andre uviktig.

Smitteverntiltak

Det jeg vil be andre om er å følge restriksjonene fra helsemyndighetene. Hold dere mest mulig innendørs og sørg for bra hygiene. Jeg vet ikke hvor mange som har fotalt meg at det ikke er farlig om de blir smittet. Problemet er jo at de med stor sannsynlighet smitter andre som ikke tåler det. Om altfor mange tenker det ikke er farlig, og om altfor mange ikke overholder restriksjonene, enten det er karantene eller hygiene, da blir de som er i risikogruppen smittet. Derfor håper jeg alle respekterer beskjedene fra helsemyndighetene.